Viser innlegg med etiketten spinat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten spinat. Vis alle innlegg

tirsdag 19. juni 2012

Middaglaging minutt for minutt - eit realitykonsept

Liveblogging! Noja, kanskje ikkje heilt, men det er i alle fall skrive undervegs. Klokka er 17.00, Henning er på veg heim og han har kjøpt steinbitfilet.

Eg har konsultert med kjøleskapet og internetten, og funne ut at eg skal steika den, moglegeins med pankosmular og i alle fall med masse krydder. So skal eg laga ein saus/stuing med sider, sennep og spinat. Og sitrontimian, sidan eg har ei stor plante eg knapt har brukt.

Men aller fyrst skal eg rydda kjøkenet dødsfort.

17.14. Okei, no er oppvaskmaskina tømt og fylt igjen, benken er rydda, og eg må berre tørka over benkeplata før eg går i gong med å reinsa spinat.






17.22. Henning er på bussen, og eg oppdagar at spinaten er frossen. Interessant.


17.32. Eg tok feil, Henning kom heim tidlegare enn eg trudde. Spinaten er ferdig reinsa, fiskefiletane er skylt og eg må ta stilling til kva eg skal gjere med resten av dei grøne på biletet eg tok pre-spinatrens.


17.35. Pepper, cayennepepper, paprika, køfteblanding og ein dæsj gurkemeie for the fun of it. Og panko-brødsmular. 

17.51
Broccoli, vårløk og spinat er surra i sennep og sider. Dei er møre og straks ferdige. Fisken derimot, som er steikt for kort på for lav varme sånn at pankosmulane kun er marinert i olje og ikkje blitt brune, treng å stå litt lenger i omnen før den er klar til å etast. 




18.00 No byrjer Dagsnytt 18. Eg er so svolten at eg er rastlaus. 

18.26 Takk for mat. Det var litt godt, men eg hadde ikkje hjartet heilt med då eg steikte fisken. Det tek eg sjølvkritikk for. No skal me drikka kaffi og høyra resten av Dagsnytt 18. 

Over og ut. 

søndag 6. mai 2012

Tid for å nesla seg litt




Heilt fram til bomullen kom for fullt på byrjinga av 1800-talet vart brenneneslene dyrka, hausta og spunne til garn. Nesleduk var visst både mjukare og finare enn lin, og vart brukt til både undertøy og dukar.  I steinalderen vart neslefiber brukt til å bøta garn. I tillegg skal nesler i foret gje både feitare og betre mjølk, og hvis høns får det vil dei legga betre egg. Og på toppen av det heile inneheld brennenesler A- og C-vitamin, mineralsalt, fosfor, kalium, kisel, kalsium og jern, og har dobbelt so stor næringsverdi som gulrot.

Alt dette har eg lært av Annemarta Borgen, i Urtehagen på Knatten.  










Å laga brenneneslesuppe er so enkelt at det er rørande. Rett nok må ein utsetja seg for stikkefare, men det kan gå utruleg fint. Ta på hanskar eller ein pose på handa. Eller plukk "nedanfrå" dersom det er litt plass mellom plantene. Vær direkte og tøff i trykket, du brenn deg berre der du streifer borti. Dersom skaden er ute fungerer det faktisk å gni løvetannblad på, so svir det mindre.

Det trengs 1-2 liter nesler for å laga ei suppa til 2-4 personar. Neslene har ein mild og fin smak. Mengda er so laus fordi det blir godt uansett, ei suppe med meir nesler i smakar meir og er grønare, men det går fint med ei litt tynnare suppa og.  Anten rensar du medan du plukkar, ellers gjer du det når du kjem inn. Eg anbefaler uansett å skylla slik at evt insekt og slikt dett ut. Grovhakk om du vil, men heile greia blir jo stavmixa seinare. So gjer du slik:


  • Hakk lauk, blank den litt i olje. Press evt eit kvitlaukfedd i også.
  • Ha i neslene, la dei falla saman.
  • Hell på buljong/kraft/vatn til ynskt mengd suppa. 
  • Ha eventuelt i ei kokt potet for tjukning.
  • Kok i 10 minutt-ish, til neslene er heilt møre. Stavmiks heile greia.
  • Hell i ein dæsj med hmjølk/fløyte/rømme/kremfresh og varm opp litt. 
  • Smak til med salt og pepar.


Suppa kan ein servera med posjert egg, som på biletet under. Eller med sprøsteikt bacon. Brød til hvis ein vil ha det, eller ein kan rett og slett ha mykje mindre vatn i suppa, berre fløyte/rømme/kremfresh. Då kan den bli ein flott stuing som tilbehør til noko anna. Dersom ein ikkje orkar å plukka nok nesler kan du spe på med spinat.



 Det er dei nye skota på våren kan etast, men dersom ein er flink og "stussar" neslene sine ofte kan ein plukka nye skot heile sommaren gjennom seiest det, og på internetten las eg om ei som pleier å forvella nesler og frysa dei i klumpar på storleik med tennisballar. Kvar tennisball blir suppe nok til to personar. Me må berre eta litt hjort ut av frysen so det blir plass, og so skal eg sporenstreks gå i gong med plukkinga!


Eigentleg ville eg kalla dette innlegget Neslekjærleik, for det var so deilig eit ordspel. Men det er litt frekt, for eg har ikkje kome det sjølv - det var tittelen i det nokså nye matmagasinet til Aftenposten: Mat fra Norge. I det siste nummeret der står det litt om brennenesler. Okei lesnad, men ikkje like spanande som Annemarta Borgen skriv!

Ein annan neslerett. Nesler kan brukast omlag alle stader der ein bruker spinat. Med utgongspunkt i denne oppskrifta på ravioli med spinat laga me ravioli fylt med brennenesler og fersk mozzarella. Det var fyrste gong me laga ravioli, og deigein blei litt hard. Men det var utruleg godt, og eit retteleg festmåltid!


Lat meg presentera: brennenesle- og mozzarellafylt ravioli, salviesmør, laks og røresteikte grønnsaker. 

tirsdag 5. april 2011

Mmmmm, makaroni og spinat!


På butikken, impulsivt, slengte eg ein pose spinat i handlekorga. Eg visste ikkje heilt kva eg skulle gjere med den, men det var truleg undermedvitet som kicka inn - kvelden før hadde eg lese i ei kokebok frå Toscana som blant anna presenterte retten spinaci con uove - eller på norsk: spinat med egg. Medan eg pakka inn varene kom eg på at Deb frå Smitten Kitchen hadde hatt ei oppskrift med noko spinat ein gong, so eg gjekk i gong med research.

Konseptet i begge tilfella er spinat og kvit saus, bakt i ovn. Den italienske versjonen har knekt egg over som får posjera i sausen og er steikt i panne på ovnen.Posjering i saus er for øvrig ein tilberedningsmåte av egg eg har fått meir og meir sansen for sidan shakshuka kom inn i livet mitt, også den via Smitta Deb. Oppskrifta hennar er frå Julia Childs franske kokebok, og det skulle jo vere eit kvalitetsteikn i seg sjølv.