Viser innlegg med etiketten Kikerter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kikerter. Vis alle innlegg

onsdag 18. februar 2015

Kjøttfritt, improvisert


Alt tilseier at det er bra med vegetarmat innimellom. Kjøttfri måndag er det mange som har - men me er ikkje so systematiske av oss. Dagens kjøttfrie rett var inspirert av noko deilig ris eg fekk på yogakurs ein gong, samt det me hadde i kjøleskapet.

Eg deler ikkje dette fordi det vart ein so fantastisk unik rett at DETTE og nettopp DETTE bør alle prøva - men fordi det var ein improvisasjon som funka. Avogtil treng ein ikkje laga rettar som har eit namn og ein fast framgongsmåte. Det fører til at ein iblant går på trynet, av og til lagar art by accident og av ogtil, som i dag, lagar ein mettande middag med gode smakar. Ikkje meir enn det, men heller ikkje mindre. 

Krydderris med søtpotet og kikerter

Risen
Finhakka sjalottlauk
Ein liten neve rosiner
Raust med gurkemeie og malt koriander
2-4 kardemommebelgar (heile)

Surr alt i litt olje

Ha i 1-2 dl ris, vatn til det dekker. 
La surre til risen er mør og vatnet vekke (vanleg riskoking med andre ord)

Skrell 2-4 små søtpoteter og skjær i små bitar.
Ta ein boks med kikerter (elle eit glas heimekokte), skyll
Finhakk ein liten snei ingefær

Kok alt i safta av ei (veldig saftig) appelsin + litt vatn slik at væska so vidt dekker. 

Grovhakk 2-3 stenglar vårlauk og ha i på slutten slik at dei framleis er litt sprø.

Smak til både ris og grønsaker med salt, peppar - og evt anna krydder ein måtte ynskje seg. 

PS, Telefonen min tar styggare bilete enn nokon gong. Det er nesten so eg burde gjere ei greie ut av å ta stygge bilde i bloggen.  Litt motstraum, lzm.

tirsdag 12. mars 2013

Våre bønner er høyrde 2

I år kjøpte eg berre ei bok på mammutsal "Bønner og linser" av Camilla Jensen. Den såg fin ut med kjapp gjennomblaing, og eg har tenkt fleire gongar i det siste at husstanden burde blåsa liv i bønner og belg-matlaginga vår. Og det klarte boka, og på ein søndagsformiddag hadde eg kokt kikerter (etter ein veldig praktisk hurtigmetode frå boka), sett spirer i glas og sådd karsefrø på kjøkenpapir:

Eg kallar dette: lekkert stilleben med kokebok


Og det er veldig fin bok! Bileta er fine, papirkvaliteten er deilig. Og teksten er tidvids rett på oppskrift, tidvis informativ og tidvis personlege anekdoter om kor oppskrifta kjem frå. God blanding, akkurat slik eg likar å lese.

Inspirasjonen kjem frå heile verda der dei bruker linser og bønner, frå cowboymat med brune bønner og flesk til linsesuppe med kokos og koriander. Det er kapittel om smaksløftarar (som krydderblandingar og gremolata) og det er eit bonuskapittel: Kaker og annen kos. Derfrå laga eg ei heilt fantastisk eplekake som skal få eit eige innlegg seinare.

Den fyrste oppskrifta eg prøvde frå denne boka var ein hit, og berre på namnet var eg seld;

Kikertcouscous med sitron og mynte.

Work in progress med myntekvist, minimorter med dressing.

Noko so bra! Eg hadde ei mynteplanta i vinduskarmen som desperat strakk sine lange, tynner kvistar med vindauga og det vesle solskinet som fins. So eg klippa den hardt og brutalt ned, og laga ein vidunderleg salat inspirert av Camilla Jensen sin. Her gjer eg hennar mengder, sjølv om eg ikkje fulgte den særleg slavisk.

2 fedd kvitlauk
salt
1 dl god olje
saft og skall av 1 sitron
pepper

Støt hvitløk grovt i morter (eller hakk den) sammen med litt salt. Rør i olivenolje og tilsett sitronsaften litt etter litt. Smak til med salt og pepper.

Bland sammen:
150 g kikerter (evt 2 bokser, skylt og avrent)
1 liter kokt couscous
1 agurk, i små terninger
1 liten rødløk, skåret i tynne skiver
et par never soltørkede tomater, lagt i bløt og skåret i terninger
3-4 never mynte, grovhakket  (Her seier Camilla Jensen "gjerne flere ulike sorter. Men det hadde ikkje eg og, det funka bra det og!)

I tillegg grovhakka eg nokre deilige oliven (i olje &krydder) og hadde i salaten.

Camilla Jensen fortel at retten kjem frå Marokko der den ofte blir servert til lam, og ho foreslår å bruka den som nistemat fordi den er ypparleg til det. Eg serverte den til formiddagsmat saman med noko naan-aktig brød frå Fruktkorga og nøkkelost, og var veldig, veldig nøgd.


Og so sykla sprekasen til byn. Er han ikkje kjekk i sykkelantrekket sitt?

søndag 4. desember 2011

4.desember


Desember. 

For mange representerer desember eit heilt anna stress enn juleførebuingsstresset. Eg snakkar om studentane, og eg snakkar om eksamenstid.

Med eksamenstida kjem sjølvbebreidinga, alt ein skulle gjort før! Kor ein skulle ha jobba og lese jamnt og trutt! Kor dust det er å sitja der med hundrevis av sider pensum ein ikkje har lese!

Med eksamenstida og sjølvhatet kjem og prokrastineringstida. Prokrastinering er eit ord mange lærer seg i løpet av studietida, og med ein gong ein høyrer om det går det eit lys opp for studenten: Åja! Det er DET eg gjer! 

Prokrastinering er å gjera noko anna enn det ein burde, faktisk absolutt alt anna enn det ein eigentleg skal, eller sagt på ein annan måte: Kasta vekk verdifull lesetid.

Heldigvis tek prokrastineringa ofte ei konstruktiv form, som til dømes husarbeid, eller sortering av bilete inn i fotoalbum eller slette gamle mail eller på andre måtar laga orden i eit rotete rom eller hovud. Dette oppleves som noko betre enn dersom ein har spela angry birds eller bubble shooter heile dagen.

Dagens luke kan vera ei slik konstruktiv form for prokrastinering. Me snakkar om mettande, næringsrik og vegetarisk middagsmat, laga frå botnen, og i tillegg ei so stor oppskrift at det utgjer fleire måltid - opp til mange måltid, særleg hvis det er snakk om ein person og ein har noko tilbehør. Og so er det dødsgodt!


Eg snakkar om FALAFEL. 
Hvis du ikkje vil ha, kan du heller ta litt  Fa la la.

Ulempen med denne oppskrifta er at den er omstendeleg, tidkrevjande og krev planlegging. Fordelen er at når du fyrst har laga ferdig falaflane, fritert og frosse ned, so har du ein deilig hovudrett klar for handa. Lenge.

onsdag 2. mars 2011

Det som tel

Det er ikkje utsjånaden det kjem an på, er det vel?



Dei fleste saker har mange sider - og sånn er det også med maten. Kva side ein legg mest vekt på varierer. Skal det gå kjapt? Skal det vere fettfattig/lavkarbo/gi-whatever? Skal det smaka så godt at ein blir litt kåt av det? Eller skal det vera billig? Vegansk? Økologisk bærekraftig?

Det går ikkje an å sei at denna middagen var særleg estetisk, men her er eit par supre grunnar for å laga den (og ha den til middag to dagar på rad):
Sunt
Smakfullt
Billig
og med dei riktige valga kan den bli ganske bærekraftig!

Konseptet er velprøvd og gamalt, og kan nesten ikkje slå feil, og her er "oppskrift":

Lauk, kvitlauk, chili (og knuste korianderfrø) surra i olje. Gurot, selleri, potet i bitar, ha i. Kokte kikerter. Kjøt? Det er ikkje naudsynt, men sidan me hadde ein kyllingfilet delte eg opp den.
Og so, det magiske trikset: Garam Masala-paste med kanel og ingefær, eit par-tre teskeier var nok for oss.


Med heimekokte kikerter og basicgrønsaker blir det billig og sunt.
Og det kan jo passa bra til tider!