Viser innlegg med etiketten raudbet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten raudbet. Vis alle innlegg

mandag 12. august 2013

Sommarminne: Lun raudbetsalat med fetaost

Det har hølja ned som berre det i stor delar av dagen og det kjennes som sumaren er over på ordentleg. Eigentleg burde eg ha leita fram regnkleda mine frå boden eller noko, men i staden sit eg her med ein kopp te og har simultankapasitet; med partileiardebatt, bloggen og foodgawker. Og innimellom ser eg på bileta frå sumaren som var. Åååh, den deilige, varme, kjekke sumaren! Med  kjær familie og kjære vener, med kjekke oppleveingar, flotte turar - og deilig, deilig mat.

Blant høgdepunkta var pizza-orgien på Helland feriekoloni, der blant anna Marte laga pizza på grillen og Jørgen miksa saman ein fantastisk chili- og kvitlauksolje til å dryppa over.

Sjølv bidrog bidrog eg med:

Lun raudbetsalat med fetaost

  •  3 ferske raudbeter utan skal, skorne i skjever. Skrelling funker både før og etter koking. Det er ein smule tidssparande å skrella og skjæra opp før koking, eller små ein venta til det går an å ta på dei. 
  • Feta på storleik med den vanlege blokka du veit, det faste merket ein finn over alt. Apetina altså. Men det finst annan feta og faktisk, og i sommar forsøkte me den frå Jacobs. Den var veldig god!

  • Vinaigrette med olje, eplesidereddik (eller annan eddik - har prøvd med bringebæreddik og!), ein dæsj dijon-sennep og pittelitt honning.
  • Ferske urter frå hagen, hvis ein er so heldig å ha slikt. Tørka funker sikkert og. Eg brukte blant anna bergmynte, mynte og timian. Ja, og so kronblad av ringblom- både vakkert og godt.
  • Bland dei lunkne raudbetene med vinaigrette og legg i eit serveringsfat. Dryss over feta og urter. Server til nesten kva som helst, for eksempel grilla kjøt eller pizza. 

Urtehagen til Anne.
Pizzaen er klar og er servert på berget. 
Kvitlauk- og chiliolje - deilig tilbehør 


Sånn, der var oppskrifta presentert. No kan eg anten fokusera på partileiardebatten eller eg kan sjå på fleire bilete frå ferien og lengta tilbake til 4 veker sidan. Eg gjer det, eg: 





mandag 5. september 2011

Suppestas

 
Kjøkenbenksmassakre? Blod og gørr?
Nei! Stavmiksar-uhell, rødbetsuppe og søndagens turmat!

Eg har laga Borsch...borsj...borsht....RAUDBETSUPPA mange gonger før. Eg har tatt utgongspunkt i google-søk, tips frå andre eller ymse kokebøker, og brukt det eg har. Den inneheld alltid fersk rødbet, sidan dei sylta er noko heilt anna og vakumapakka er daffe og kjipe. Og so inneheld den alltid lauk. Ellers kan det vere kål, potet, gulrot og alt mogleg oppi. Det blir alltid godt, men denne gongen vart det verkeleg heilt spesielt bra! Det vart ein so fyldig og balansert smak at eg blei heilt paff då eg smaka på den.

"Sometimes the magic works, and sometimes it doesent" pleide klassestyraren min på dramalinja, vgs, å sei, og refererte til stemninga i elevgrupper. Det litt kleine uttrykket passer like godt på  matlaging, særleg når det er etter slumpemetoden slik eg praktiserer den, særleg på supper. Likevel skal eg forsøka å gjengje det eg gjorde, og håpa på at det blir like bra neste gong: