Viser innlegg med etiketten kjøt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjøt. Vis alle innlegg

lørdag 20. desember 2014

Tips til julestria


Dårleg tid eller lite lyst til å laga mat lenge eller ta oppvasken etterpå? 

Ta nokre poteter, omlag so mange som hushaldnigna skal ete. Vask dei. 
Ta ein kålrabi, skrell og skjær i skjever. 
Ta ei pølse av koke/dampesorten. Gjerne ei skikkeleg god ei, som vossakorv, eller som me hadde "dampepølse", evt kokmorr eller grovpølse eller noko. Eller berre streit middagspølse. 

Ha rist i ein stor nok kjele til å romme alt. Hell på vatn legg i potetene og skru på. Etter ei stund,  når potetene er omlag halvferdige, ha i kålrabi og pølse. Eventuelt, dersom det står at pølsa skal dampe/trekke i 50 minutt, legg pølsa nederst og ha i resten etterpå. 

Server med sennep, sylta agurk, raudbet eller graskar (eller anna sylta ein har og likar) og evt ketchup hvis ein synes det er godt. 

Kjempegreier. 

tirsdag 18. juni 2013

Sommarmiddag på ny balkong

Me har flytta! Til Bakklandet, vakre Bakklandet der kafèane lager postkort av rein kjærleik:


Og her er det fyrste ordentlege måltidet i nytt husvære. Strengt tatt var ikkje dette det aller fyrste måltidet i leiligheita - det var nemleg takeaway pizza og øl med gode vener og hjelparar som var med i flyttesjauen - men det er i alle fall det fyrste måltidet på heilt eigen balkong! Og det var eit lekkert måltid med steikt kjøt og grønsaker som er bakt i omn & steikt på grillpanna.

Råvarene hadde me fått i presang av husvertane me flytta frå - klart det er trist å flytta frå so fine folk!


Kjøt og grønsaker a la Bakklandet


  •  1 stykke marinert fårekjøt
  • 1 squash i skjever, 1-2 cm tjukke
  • 1 korg cherrytomater
  • 5 fine poteter i båtar
  • 5 sjalottlaukar
  • god, smaksett olje
  • eventuelt krydder
  • Grønn salat


Ha poteter og reinsa sjalottlaukar i ei eldfast form, hell over litt olje og bland godt. Eg bruker hendene slik at alt blir dekka av olje. Salt og pepper og eventuelt anna krydder over. 
Ha cherrytomatene i ei anna eldfast form. Set begge formene i omnen på 200 grader til det er ferdig; potetenenår dei er er møre og har fått litt farge og tomatene når dei sprekk. 

I mellomtida: pensle squash-skjevene med olje. Varm opp grillpanna til supervarm og grill dei på begge sider. Den som ikkje har grillpanne kan steike dei i vanleg panne eller ha bitane i lag med potetene. 

Kjøtet me brukte var ein lekker filet ferdigmarinert fårekjøt. Det brunte eg raskt i supervarm grillpanne, før eg skrudde av varmen på steikeomnen og la kjøtet oppå potetene i nokre minutt. So lot me det kvile litt på skjærefjøla før me skar opp i serveringsstykke.

Server med grønn salat. "Pionersalat" heitte den me hadde fått, ein sprø og fin blanding av smakssterke, litt bitre blad. Og øl. Dette passa strålande bra til øl.



Oljetips

Heldigvis har eg eit lite skap fullt av ulike gode oljar, og eit par av desse brukte eg til denne maten. Til potetene og lauken brukte eg ein olje eg kjøpte på Gotland i fjor sommar: kajpolje av den gotlandske varianten av ramslauk. Det vart ein nydeleg lauksmak.
Squash-skjevene pensla eg med dødsgod kvitlauksolje. Sidan eg hadde desse oljane vart midagen både smaksrik og deilig, og me trong ikkje noko særleg meir smakstilsetjing enn eit lite dryss urtesalt.

Både saltet og kvitlauksoljen fekk eg til jul av tante K og onkel O - ei aldeles strålande julegåve. Alle burde ynskje seg noko slikt til jul, so dei kan laga eit like deilig måltid til sommaren.

Og no?


No skal me bruka litt tid på å flytta ordentleg inn og få oss eit godt system i kjøkenkroken... 

mandag 18. juni 2012

Jordbærsalsa og hanenebb - bursdagsfiesta for to!

Jordbær til kjøt? JATAKK!

Verdas finaste fyr fylte år, og eg laga ein middag til han. Planen var å overraska han med noko enkelt men likevel besnærande deilig, og eg må ubeskjedent informera: Det klarte eg.

Måltidet var lettare inspirert av Frida, ein meksikansk restaurant i fjordgata der me åt for ikkje so lenge sidan. Der fekk me perfekt grilla kjøt med deilig tilbehør, blant anna Pico de Gallo (som betyr hanenebb, men som er ein frisk og deilig salsa med tomater, lauk og koriander) og ein jordbær- og habanerosalsa. Den siste var skuffande smaklaus, men eg var hekta på ideen. Eg søkte litt rundt omkring på internett og i "urtehagen", og kom fram til en suksessformel som står under.

Jordbær til kjøt kan kanskje verka litt rart, og eg har aldri tenkt på det før den nemnde salsaen kom på bordet. Men saman med Hanenebbsalsaen gjekk det heile opp i ei høgare eining når kjøtet er ein biff, fyrst bråsteikt på so høg varme som mogleg i grillpanna, og sidan berre varma so vidt i steikeomnen på 180 grader til den blir rosa som over. Men no føregrip eg. Fyrst må salsaane lagast, for dei treng å stå! Sidan steikte eg kjøtet og medan det stod i omnen steikte eg quesedillas i panna. Heile måltidet vart vanvittig dødsgodt, og eg skal laga jordbær-, mynte- og chilisalsa i heile sommar.






Jordbær- og chilisalsa
  • 1 korg jordbær
  • 1/2 - 1 chili. Kun motet set grenser her. 
  • ein neve mynteblad
  • ein litt mindre neve basilikum
  • ein dæsj olivenolje
  • safta av ein halv lime
  • nykverna pepper

Rens og del opp jordbær. Fjern frøa, og hakk chili. Strimle urtene. Bland alt, ha over litt olje. Smak til med lime og nykverna pepar. La stå ei før servering stund so smakane får sett seg!
Det er forresten ikkje sant at det kun er motet som set grenser for chilimengder. Ein vil jo helst kjenna jordbærsmaken og! Difor er det kanskje nok med ein halv chili, av den spisse lange, raude typen.



Pico de Gallo - Hanenebbsalsa
  • 4-5 tomater
  • 1/2 - 1 raudlauk
  • ei halv potte koriander
  • 1/2- 1 chili
  • safta av ein halv lime
  • pepar

Del tomatene og ta ut innmaten. Hvis ikkje kan det bli alt for mykje væske i salsaen. Kutt tomater og lauk i fine små terningar, hakk opp koriander og chili. Bland alt saman, press limen over, unngå steinar. Smak til med limesaft og pepar. La stå.

Mengdene i begge salsaane er forresten rettleiande. Det var omlag dette eg brukte, men det riktige er sjølvsagt å smaka seg fram.



Quesedillas

  • Legg ei lefsa i panna. Smør evt litt smør på den sida du legg ned hvis du vil vera litt ekstra dekadent. Dryss ost oppå.  Eg har grillpanne som eg lagar dei i, men det skulle gå bra i vanleg steikepanne og. 
  • Legg ei anna lefsa over osten. Trykk godt ned. Ha eventuelt smør på. 
  • Snu og steik den øverste og. Tid? Varme? Prøv deg fram. 
  • Skjær lefsene i trekantar i høveleg storleik. Repeter prosessen til du synes det er nok, eller til det er tomt for lefser og ost. 
  • Nam.

torsdag 3. november 2011

Ratatouille a la Rottatouille







Sidan eg er ein treigas av ein matbloggar er det godt eg har lesarar som følger oppmodinga om å ynskja seg tekst til bileta. Gislaug har spurd om forma med squash, aubergine og paprika, og det skal ho straks få svaret på. Men aller fyrst: Sjå på denne handlinga!



Er det ikkje direkte SYNDIG?
Det var ei handlekorg med berre kjøt; kyllingfilet, indrefilet av svin og ein mørbrad av storfe, og ost; jarlsberg, cheddar, port salut og ridderost.

Og alt er til eit einaste måltid, nemleg vår eigen variant av den sveitsiske eller franske spesialiteten Raclette.

Bakgrunnen for gildet var at foreldra mine kom til byen. Då inviterte me syster mi og svigers på ein soiree med kjøt og ost i hovudsetet. Det er sjeldan me et raclette, særleg sidan det faktisk er svigermor og ikkje oss som eig eit raclette-jern, men det er ikkje so ofte ho tek seg bryet heller. Men no skulle den til pers!

Vanlegvis bruker svigermor å skjæra opp grønsaker som blant anna lauk, paprika og sopp som også kan grillast på racletten, men sidan me vart 7 til bords ville det teke tid og ikkje minst brukt opp plass der kjøt burde grillast, so eg tenkte at me burde ha nokre ferdig tilberedte grønsaker. Og inspirasjonen kom frå ein film. Ver merksam på spoiler-alert dersom du ikkje har sett filmen, men kan tenka deg å gjera det seinare:



For ein fabelaktig film! Og for ein freistande matrett! Eg forstod ganske umiddelbart at dette var det riktige grønsaksfølget til kjøt og ost-orgien på vår vesle soiree, og googlinga kunne starta. Ikkje overraskande var det hjå gode, gamle Debbie at eg fann inspirasjonen eg trong, og dette er det ho skreiv:
"I can`t believe how well this worked out. I also can`t believe I cooked a cartoon dish created by an imaginary rat. But I can believe I´ll be making this again tomorrow, because it`s delicious, seasonal, and an incredible cinch to make."
Eg veit ikkje heilt kva "cinch" betyr, men eg var overtydd likevel.  So her er oppskrifta på mi

Ratatouille a la Rottatouille og Debbie

1/2 lauk, finhakka
2 kvitlauksfedd, hakka
1 boks grovhakka tomater
2 ss tomatpure
1 ss olivenolje
1 aubergine
1 squash 
1 raud paprika
olivenolje
timian
salt og pepper
  • Set steikeomnen på 190 grader.
  • Mos tomatene med stavmixar, bland i tomatpure. 
  • Bland inn finhakka lauk og kvitlauk.
  • Hell alt dette i botnen av ei eldfast form. Det går forøvrig sikkert an å blende lauk og kvitlauk inn i sausen hvis ein vil ha ein smooth tomatsaus, men det trengs ikkje. 
  • Skjær alle grønsakene i fine ringar.
  • Legg grønsakene lagvis i ein flott spiral. Trikset for å oppnå det mest estetiske resultatet her er om grønsakene ein har funne er omlag like tjukke. Eg fann ikkje det, og hadde feit aubergine og feit paprika, men det gjekk bra likevel. Skvis grønsakene ned i sausen.
  • Dryss olivenolje, timian og salt og pepper over.
  • Set forma i omnen og la bake i 45 - 55 minutt, sjekk når det nærmer seg 45 minutt. Når grønsakene er møre og tomatsausen boblar opp over dei er det ferdig. 
Debbie gjer eit par ting eg ikkje gjorde, som å skjæra opp grønsakene på ein mandolin (kjøkenreiskapen, ikkje instrumentet) og å dekka forma med bakepapir. To sikkert nyttige tips, som likevel ikkje er heilt naudsynte. 

Raclettegildet vart ein formidabel suksess. Det kan vel knapt gå an å ta feil med ei slik mengde kjøt og ost, og ratatouillen var eit supert følge. For å sei det slik: Det vart spurd om oppskrift. 

Klar, ferdig....
Dig in!
PS. Hvis du vil lesa noko fint om filmen Rottatouille, so lika eg skikkeleg godt denne teksten frå NY Times.