Viser innlegg med etiketten dårleg tekst. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dårleg tekst. Vis alle innlegg

tirsdag 21. februar 2012

Magisk Måndag med eit touch av humor


Høgdepunkt frå ein kveld, ein middag eg lenge har hatt lyst til å laga og ein punktvis intro som ikkje har noko som helst med resten å gjera:
  1. Nokon ville ha kake, og Gilbert syntes det høyrdes bra ut med sitronkaka. Det slo ikkje feil. Det slår aldri feil, eg har aldri servert denne kaka utan at nokon kjem opp med eit strålande kompliment.  I god populærkulturell referansestil har eg lyst til å ropa: I LOVE THE SMELL OF FRESHLY GRATED LEMON ZEST IN THE EVENING!
  2. Eg må innrømma at det kanskje er litt nyttig med mikro, for då gjer det ikkje noko om ein ikkje har romtemperert smør når ein skal gå igong med baking og skal røra smør og sukker kvitt for hand.
  3. Gjøran kan i tillegg tipsa om at mikrobølgeomnen er god til å varme opp gamle grændis-stykke som har lugge på benken eit par timars tid. Stakkar Gjøran. Ikkje berre nasedøv, men fullstendig mateist.
Til saka:

For eit par veker sidan var me på Magisk Måndag hjå Gjøran og dei. Magisk Måndag tyder at Gjøran et les garcons fyller huset med gode vener, men dei andre hadde ete middag før me kom sjølv om MM pleier å innebera fellesmiddag. Okei, då fekk eg, Henningen og Hjørdis laga oss middag sjølv. Til vanleg krevst det kjøttdeigbasert mat til MM, men eg nytta høvet til å laga noko eg alltid har hatt lyst til å prøva, nemleg Horepasta. Eventuelt betre kjend som Pasta Puttanesca:


HOREPASTA

Oppskrifta eg fulgte er å finna i Jamie Oliver si bok"Jamie på 30 minutter". Når eg skriv dette har eg ikkje boka framom meg, men eg hugsar no oppskrift og framgongsmåte sånn omlag riktig likevel. Hvis du vil ha Jamie sine eigne ord kan du jo sjekka ut episoden der han lagar det her, hvis ikkje du har eller skaffar deg boka sjølv. Det er absolutt ei bok som virker som den er verdt å eige. Mengdene av ingrediensane kan ein jo justera sjølv dersom ein er meir eller mindre glad i fx kapers eller chili.


  • Ein boks tunfisk
  • Ein boks ansjos av typen "gaffelbiter" eller noko slikt, men aller halst omlag 30 gram ordentlege, middelhavsansjos.
  • 2-3 ss kapers, hakka.
  • Eit par kvitlauksfedd, skrella og pressa (eller finhakka)
  • Ein chili, finhakka. Eller eit par tre tørka minichilliar, smuldra opp. 
  • 8-12 svarte oliven hakka opp. Fleire til å ha på når servert. 
  • Ein boks hakka tomater.
  • Pittelitt kanel. 
  • Frisk persille, opphakka.
  • Spaghetti. 
1. Set på pastavatn. Ha i spaghettien når det kokar.
2. Hell av oljen frå tunfisken i ei steikepanne og hell oppi ansjosane (dei smelter, det er stas!), ha i kvitlauk, chili og kapers. Surr littegranne.
3. Ha i tunfisken, del den opp i panna.
4. Ha i boksen med tomater, rør omkring.
5. Rør inn hakka oliven og persille.
6. Smak eventuelt til med kanel hvis du likar ein liten touch av nordafrika i det middelhavske. Ei ts skulle halde.
7. Server som på biletet med heile oliven oppå.

Det var kjempegodt! Det er verdt å ha kapers, ansjos og oliven som ein del av basisutvalet slik at ein berre kan smella saman ein porsjon horepasta ein dag ein har lyst på ein smakfull og enkel middag. Eg skal la den gå inn i det faste middagsrepertoaret, utan tvil.


 PS. Til slutt. Veldig god humor:

tirsdag 5. april 2011

Mmmmm, makaroni og spinat!


På butikken, impulsivt, slengte eg ein pose spinat i handlekorga. Eg visste ikkje heilt kva eg skulle gjere med den, men det var truleg undermedvitet som kicka inn - kvelden før hadde eg lese i ei kokebok frå Toscana som blant anna presenterte retten spinaci con uove - eller på norsk: spinat med egg. Medan eg pakka inn varene kom eg på at Deb frå Smitten Kitchen hadde hatt ei oppskrift med noko spinat ein gong, so eg gjekk i gong med research.

Konseptet i begge tilfella er spinat og kvit saus, bakt i ovn. Den italienske versjonen har knekt egg over som får posjera i sausen og er steikt i panne på ovnen.Posjering i saus er for øvrig ein tilberedningsmåte av egg eg har fått meir og meir sansen for sidan shakshuka kom inn i livet mitt, også den via Smitta Deb. Oppskrifta hennar er frå Julia Childs franske kokebok, og det skulle jo vere eit kvalitetsteikn i seg sjølv.