lørdag 2. februar 2013

Kveder og kvelding



Kveder er ei gamaldags frukt som har vore ganske avgløymd i dette landet her. I utlandet derimot, har dei ikkje gløymd kva kveda kan bidra med. Dei er harde og trevlete når dei er rå, men stikk du nasen borti skalet kjenner du den aromatiske duften som minner om epler og pærer, og blir den kokt, posjert eller bakt blir den smakfull og deilig. 

Alt dette har eg berre lese om i bloggar og kokebøker (og på opplysningsnettstaden for frukt) - men no ligg det to kveder og baker seg i steikeomnen min. Eg har ei lita kjensle av at kveder er i vinden no, og at fleir og fleir oppdager denne harde, fine frukta. For min eigen del kjennes det litt som ein milepæl i livet - ENDELEG kveder! Eg sat i sofaen og såg på dei i går kveld medan eg googla kveder og quince og quitte for å finna ut korleis mine fyrste kveder skulle tilberedast.

Neste gong eg kjøper kveder skal eg laga membrillo, ein fast gelé av kveder som er fast tilbehør til ost i Spania. Internettet flommer over av oppskrifter (blant anna her eller her) , og det virker enkelt og greit å laga - om enn noko tidkrevande. Men debut-kvedene skal bakast.

Kvedene eg kjøpte i går er no i ovnen, fylt med honning og sitron, og eg er spent på resultatet!
Baketida skal eg bruka på å rydda i stova (klede i stolen, papir på bordet, julapynten som rett nok er rydda ned, men som står i skoesker i hjørnet). So blir det kveder og is om 2 timar. 

Bakte kveder med honning
  • Set steikeomnen på 150 grader.
  • Vask kvedene godt. Del dei i to, reins dei for stilk og kjernehus, skjer vekk evt stygge flekkar. 
  • Legg kvedene i ei eldfast form. Ha omlag 1 ts kvar av honning og sitronsaft i holet i midten. 
  • Hell vatn i forma, omlag ein halv liter


PS. Og kvedinga? Den er til dømes her, i eit døme med god kveding og dårleg lyd:
Eller her, for litt grining på laurdagsføremiddagen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar