tirsdag 29. mai 2012

4-ever pannekaker

Ein gong sat eg ved kjøkenbordet og skreiv i ei minnebok. Det var av den typen med ei lang rekke spørsmål ein skal fylla ut:
Personalia som namn, alder, adresse (= som før, opp ei trapp og inn ei dør*).
Interesser (lesing, vera med venner), Beste fag (norsk), verste fag (mate og gym), favorittmusikk (Ace of Base).......og ikkje minst: Yndlingsmat.

Eg hugsar heilt klart og tydeleg at eg sat ved kjøkenbordet og fylte inn ei slik bok. "Kosn stavast sjokolade" spurde eg pappa, som stod ved kjøkenbenken. Pappa svarte:
"sjokolade e ikkje mat".
Yoghurt kunne han hjelpa meg å stava då, so då blei svaret:

Yoghurt, spageti og pannekaker.

Pannekaker, denne røra av egg, mjølk og kveitemjøl, steikt, bretta i fire og lagt i den brune, eldfaste forma. Servert med blåbærsyltetøy, bacon eller sukker. Hjå Inga og Ragnhild hadde dei alltid ertesuppe før pannekakene, stort sett på tysdagar.

Det var vanskeleg då, men i dag ville det vore utruleg mykje vanskelegare å definera yndlingsmat på ei kort linja i ei minnebok. Det er vel gjerne derfor eg har laga matblogg?

Det hender framleis at me har pannekaker i klassisk stil til middag, altså blåbær og flesk. Men like ofte er dei laga etter slumpemetode og fylt med det som fantes i skapet nett då, gjerne som resultat av at middagskreativitetn er lik null. Som her om dagen, då fylte eg dei med ajvar, pesto og spinat, la dobbelt og gratinerte litt i omnen. Enkelt og godt. Og relativt kjapt. Hugs at tida går fortare om ein har eit radioprogram som selskap!


Forslag til pannekakefyll
  • ajvar (paprikasaus)
  • tomatsaus
  • pesto (fx heimelaga med brennenesle som her til høgre)
  • spinat, forvella eller stekt, gjerne med kvitlauk
  • bitar av skinke, fårepølse, anna kjøttpålegg hvis ein absolutt treng noko kjøt
  • ost sjølvsagt. All ost som er god smelta er god. Både inni og over. 
  • hummus
  • sopp, gjerne litt steikt på førehand
Og ikkje minst:

  • RESTAR! Nesten alt av middagsrestar, gryter, fisk , kjøt og grønsaker passer inn i pannekaker.  Ein må berre bruka litt skjønn og tenka på kva ein sjølv likar. Kokte poteter? Åjadda! Kokte grønsaker som er litt kjipe? Hakk dei opp, krydre godt, klæss i litt feta og pakk inn i pannekakene. Supperest? Hvis den er tjukk nok - kjør på. 

For variasjonar i røra går det an å eksperimentera med mjøl. Sjølv er eg glad i byggmjøl, og synes at rug blir litt heftig. Regulere kor tjukk røra blir med vatn/mjølk og evt egg.  Stort sett lagar eg røre etter kast i hop-prinsippet, og det blir stort sett bra. Feigingar og perfeksjonistar kan sjå her




* Apropos adresse. Her var det mykje rom for kreativitet, då absolutt alle i minneboka hadde den same adressa: 5640 Eikelandsosen, eventuelt E.osen dersom det var liten plass. Eller "Fjord`n" på slang. Dette var trass alt 10 - 15 år før gatenamn og husnummer kom til bygda. 

lørdag 19. mai 2012

Rabarbra Anita

Har du rabarbra i hagen? I so fall er du heldig. Eg har ikkje, men heldigvis har eg tilgong -  i hagen til søstra mi og i hagen til naboen til søstra mi. Sistnemnde er ei gamal dame med fin hage og enorme rabarbrabuskar som ho ikkje plukker sjølv. Dette visste eg om, so eg mota meg opp og ringte på og spurde om eg kunne få ta eit par stilkar. Eg tilbydde også å koma tilbake med eit glas syltetøy eller noko, men det ville ho ikkje. Det viste seg at grunnen til at ho ikkje bruker rabarbraen sin lenger fordi ho ikkje toler so godt syra!



Då eg var 4 fekk eg ei kålhovedåkka, eller cabbage patch kid som dei heitte på originalspråket. Desse dokkene kom med namn, og mi bar det klingande namnet Barbara Anita. Barbara var ikkje noko namn eg kunne relatera meg til so dokka heiter den dag i dag (der ho ligg i ei øskja i kjellaren) Rabarbra Anita. Eg var glad i henne - men nok om Rabarbra i kjellaren og meir om rabarbra i smuldrepai. Til ære for skarre-r, ibsens ripsbusker og  den gamle dokka kallar eg den for:

Rabarbra Anita Rabarbrasmuldrepai


  • rundt 500 gram rababarbra - eg tok 4-5 stilkar. Det var omlag 400 gram og eg syntes det var litt i minste laget då paien var ferdig.
  • ein neve tørka blåbær, hakka hvis dei er store
  • 3-4 ss sukker
  • kaneldryss
Smør ei form, eg bruker ei vanleg, rektangulær eldfast form. Ha i rabarbra og blåbær, dryss over sukker og kanel, og vend nokre gongar. 


Smuldrelokk
  • 1 dl hakka hasselnøtter
  • 1 dl havregryn
  • 2-3 dl kveitmjøl
  • 100-120 gram smør
Bland alle ingrediensane, smuldre over forma.
Steik i 20-30 minutt. Server lunken, det er ikkje naudsynt med saus, men litt vaniljekesam eller -is treng ikkje gjere noko skade akkurat. 






Biprodukt av marengs

Dette innlegget følger opp det førre. For kva skal du gjera med dei 3 eggeplommene du får til overs etter du har laga marengs? Kjent problem. Men no kan du slutta å riva deg i håret!

Ordentligmat.no har svaret. Det vil seie - det fins sikkert mange andre svar og, men eg bruker berre dette:
Majones eller aioli på to minutt. Oppskrifta finn du her, og slik gjer du det:




Flaggfargefest

Eg blei litt flau då eg las dette på twitter om kvelden den 17.mai: 
Er du lei av avbilda kremkaker og pavlova med flaggforma bærpynt, kan du jo berre stikka innom godbloggen og lesa om innbakte pølser. Som om ikkje det var nok såg eg jo flaggkake etter flaggkake då eg streifa innom facebook. Også sjefen min, Breddefotballfrue, har registrert den same trenden:

I år var dette kaka alle laga til 17.mai: 


Men eg trur faktisk min variant var spesielt god. 
Beskjeden som eg er.

Med handa på hjartet -  eg trudde eg hadde fått ein fiks ide, blei overraska over at det var ein trend. Men hadde eg visst at halve landet hadde same ideen samtidig hadde likevel ikkje endra so mykje -  eg hadde laga pavlova likevel. Eg hadde moglegeins satsa på eit meir deconstrukt uttrykk på dekoren, og slengt bæra meir tilfeldig omkring, men like fullt: Det fins inga kake som passar betre til nasjonaldagssprudelfrukost enn pavlova med friske bær. Og har du ein slik å servera til kan du oppleva ei høgare eining av mat- og drikkelukke. Lovar.

Årets kaka var ein variant over temaet som eg ikkje har prøvd før. Tidlegare har eg brukt ein blanding av vaniljekrem og vanleg krem. Det er godt, men kan bli litt heftig. I år hadde eg latt meg freista av ein prøvesmake-stand på butikken, so eg hadde ein boks med skjørost frå Rørosmeieriet i kjøleskapet. Prøvesmakedama hadde servert meg ei lita skål med skjørost, rømme og tjukkmjølk med syltetøy på, og det var denne friske, syrlege smaken eg hadde med meg då eg handla inn til kaka, noko som inspirerte til:

Pavlova med friske bær og skjørostkrem

Marengsbotn
Set steikeomnen på 125 grader. Ta edddik på eit papir eller noko og tørk over utstyret for å unngå feittrestar som kan føkka heile marengsen. Varm opp vatn i ei gryta til det småkoker/simrar.

2 dl sukker
3 eggekviter
1-2 dl tørka blåbær

Mix over vassbad til blandinga er tjukk, seig og blank.
Ta bollen av varmen (fest i stativ om du har) og pisk vidare til det har blitt kjølt ned.
Vend inn tørka blåbær.
Klæss heile greia på steikebrett kledd med papir, brei ut til ynskt fasong, storleik og tjukkelse med slikkepott.
Set i omnen. Opne avogtil for sleppe ut evt fuktigheit (er ikkje so mykej) og for å sjekka korleis det går. Når den er stivna og har fått pittelitt farge er den nok ferdig. Ta ut, kjøl ned og la stå tørt til den skal brukast.
Skal kaka transporterast anbefaler eg eit brett med høge kantar, til dømes ei langpanne kledeleg kledd i folie.
(Til mixinga: metallbolle av noko slag er best, og det er praktisk å ha stativ til handmixaren.  Kor lang tid det tek kjem an på kor effektiv mixmasteren din er. Mamma sin  er 30 år gamal og bruker 10-20 minutt. Min er frå i fjor og er supereffektiv, den får det ferdig på omlag 5 minutt. Obs at bollen ikkje må vera nedi vatnet, for eggekvita må ikkje koke. )
Meir om marengs på juksemat.

Kræm og pønt

Kremfløyte, 1 boks
Skjørost, 1-3 dl
Friske bær, fx jordbær, bringebær og blåbær. Eller rips. Eller kva som helst som du vil ha.

Pisk kremfløyte til so stivt som du vil ha den.
Strø eit lag med skjørost over botnen. Legg på kremen, brei ut med slikkepott.
Legg på bær, velg sjølv om du vil dandera til eit konformt flaggg eller berre klæssa på.
Pynt brettet/fatet/langpanna med overskytande bær og ikkje minst: 4 superfine, retro lysmansjettar.


Frukost med gode vener og god mat er verkeleg noko av det trivelegaste ein kan gjere på nasjonaldagen. Eg innser at når me er ein gjeng på rundt 30 år der nesten alle er i fast jobb er det ein viss sjans for at me før eller sidan må byta den lette sprudlerusen med eit meir stressande nasjonaldagsinnhald - men eg vil kjempa mot og dra på sprudlefrukost so lenge som det går. Og eg vil stort sett ha med pavlova med bær tenker eg.

Merk at kaka ikkje var det einaste flaggdekorerte på bordet.  Helle og Frode hadde og slått til med kreativ dandering: Potetsalat, salami og oliven-flagg og spekeskinkerosettar med kiwi. Vakkert!





onsdag 16. mai 2012

På randen av interiørblogging




Kva er dette? Interiørbloggtendensar? 
Ja.
Me har nemleg gått til eit nytt, stort skritt i sambuarskapet. Me har investert i oppvaskmaskin. Og eit skoskap, det er det eg står midt oppi. 


Men det er jo mat som står i fokus, og i anledning IKEA-turen vil eg informera om følgande: Stikkelsesbær heiter KRUSBÄR på svensk. Og det smakar heilt okei. 




IKEA har enormt mange kjempesmarte triks, men blant dei aller, aller smartaste er pølse til 5 kroner ved utgangen. Eg blir heilt utkøyrd av ein runde, og då er det skikkeleg freistande med pølse. Ane seier at den pølsa er so billig at ho ikkje tør tenka på kva som er inni den. Eg er ikkje redd for pølser, eg er meir redd for lettbrus. 


Neste innlegg frå IKEA: Test om hyllebærsafta deira lagar like god drink som Ida si heimelagde saft. 



Soyasnerk

Kan eg freista med litt soyasnerk? 


I fleire innlegg har eg skrive eit og anna om vegetarisk mat, og i innlegget om Linda McCartney si kokebok skreiv eg litt om dei snodige produkta ho nemner. TVP, soyaprotein og so vidare. I mi jakt på slike vart eg tipsa om matvaren bean curd. Dette kom me over på Bamboo, den flotte asiatiske butikken på Tiller. 

Internettet, nærare bestemt Serious Eats, kunne fortelja meir om dette rare, blanke produktet som utgjer seg for å vere næringsrik og velsmakande mat. Der kunne eg læra at bean curd, som også vert kalla yuba eller tofu skin, er eit biprodukt som oppstår når soyamjølk vert varma opp. Då danner det seg ein film eller ei hinne på toppen, ei hinne som kan løftast av og tørkast i ark eller "pinnar".  Med andre ord: tørka og størkna snerk.  Og ja - eg veit at eg kanskje ikkje sel det inn som særleg delikat med det ordvalet.  

Me har prøvd oss litt fram og har "red-braised" eller kokt den i lake eit par gongar, etter framgongsmåten i lenka over.  Yubaen treng å bløytleggast litt før den brukast, eg har lese alt frå 6 - 12 timar. Me prøvde begge delar. Det er mogleg det er ein skilnad på kor metta yubaen blir på fuktigheit. Den som hadde lugge lengst i bløyt tok nemleg til seg litt mindre smak enn det fyrste forsøket som hadde fått halvparten av timane.  Greit å vita at begge deler funkar - då er det jo nok å legga yuba i bløyt om morgonen før ein drar på jobb for å få den klar til middag!


Etter bløytlegginga skviste me vatnet ut av greiene og delte opp i mindre bitar som me kokte i ein lake som inneheld soyasaus, flytande røyk, mango-eddik, ingefær, kanelbark, stjerneanis, tørka chili, kardemommekapsel og nett litt sukker. Og so fylt på med vatn til det dekka yubaen. 
Dette får simra på komfyren i halvtime-time, til det har tatt smak og blitt raudbrunt i fargen. Då kan det berre kuttast opp i endå mindre bitar om ynskjeleg, og er klart til å tilsetjast det du har gjort klar. 

På biletet over hadde eg kokt ris, røresteikt broccoli, fersk rosenkål og aspargesbønner. So blanda eg saman ris, yuba og dei grøne greiene, og serverte det heile med finstrimla hovudkål som vart steikt i litt (nei, ganske masse eigentleg) soyasaus. 

Her laga eg risotto med lauk, gulrøtter og bladpersille. Heilt til slutt hadde eg ferske miniasparges som akkurat fekk bli litt varme.
Her er restane frå den over. Dei steikte eg og hadde i nokre nevar med fersk spinat. For å drøya litt knakk eg i eit par egg. Me serverte med fetaost. Nam. 
I det heile tatt - ein velsmakande og allsidig ingrediens. Ein må nemleg ikkje servera den i variasjonar over steikt ris eller risotto, sjølv om det var fantastisk godt. 

lørdag 12. mai 2012

Skamdeilige drink

Ida bur i Stavanger, og i helga er Ane og eg på besøk.

I går var me ein tur på Jæren, me skulle på konsert med Benedicte Maurseth og Åsne Valland Nordli på Obrestad fyr. For ein kveld det vart! Både omgjevnader og musikk var heilt spesielt vakre, og ute suste vinden. Det var ei utruleg flott oppleving, av den typen som får det til å kjennast som ein bruker ord som fantastisk, flott, vidunderleg og liknande alt for ofte, for då er det ingen ord att for særskilde høve. Slik var det på Obrestad fyr på fredag. Hjartet vart so stort, og eg tenkte på besten som var so glad i hardingfela og tårene trilla. 


Fint fyr, flott konsert

I dag har me spasert i Stavanger by, i frisk bris og solskin. Ida og Ane var meir eller mindre villige modellar til å rekonstruera den romantiske løvblåsar-scena frå ein viss lokal film frå 2001. Me åt sein lunsj med eit glas vin på Food Story (ein fabelaktig stad! Meir om den seinare). Og no slappar me av med panoramautsynet til Ida, Monica Zetterlund på anlegget, og ein forfriskande drink i handa.




Idas skamgoe drink

Like delar sprit og hylleblomstsaft.
Isbitar
Club soda 

Halve skjever av sitron og lime.
..og eit avklipt sugerør.

Ida har laga hylleblomstsafta sjølv, frå blomar i hagen. Heldige Ida som har svarthyll i hagen! Ida lagar drinken stort sett med vodka med grapefrukt, og det var skikkeleg godt. Eller skamgodt, som ein jo må sei når ein er i Stavanger. Men den funker nok med både gin eller vodka eller kva ein vil, det einaste Ida vil fråråda er å laga den med Indian Tonic i staden for club soda - det vart bittert seier ho.
Til sommaren ser eg for øvrig for meg at agurkskjever eller blomar av borago kan vere fint som pynt.
 Dette er den nye yndlingsdrinken vår! Eg skal prøva den med den billige (men noko syntetiske) hylleblomsafta dei har på IKEA, med mindre andre har tips om kor ein kan finna ei ordentleg god saft. Elles er det berre å leita etter svarthyll i Melhus og omeign!

TURISME

søndag 6. mai 2012

Tid for å nesla seg litt




Heilt fram til bomullen kom for fullt på byrjinga av 1800-talet vart brenneneslene dyrka, hausta og spunne til garn. Nesleduk var visst både mjukare og finare enn lin, og vart brukt til både undertøy og dukar.  I steinalderen vart neslefiber brukt til å bøta garn. I tillegg skal nesler i foret gje både feitare og betre mjølk, og hvis høns får det vil dei legga betre egg. Og på toppen av det heile inneheld brennenesler A- og C-vitamin, mineralsalt, fosfor, kalium, kisel, kalsium og jern, og har dobbelt so stor næringsverdi som gulrot.

Alt dette har eg lært av Annemarta Borgen, i Urtehagen på Knatten.  










Å laga brenneneslesuppe er so enkelt at det er rørande. Rett nok må ein utsetja seg for stikkefare, men det kan gå utruleg fint. Ta på hanskar eller ein pose på handa. Eller plukk "nedanfrå" dersom det er litt plass mellom plantene. Vær direkte og tøff i trykket, du brenn deg berre der du streifer borti. Dersom skaden er ute fungerer det faktisk å gni løvetannblad på, so svir det mindre.

Det trengs 1-2 liter nesler for å laga ei suppa til 2-4 personar. Neslene har ein mild og fin smak. Mengda er so laus fordi det blir godt uansett, ei suppe med meir nesler i smakar meir og er grønare, men det går fint med ei litt tynnare suppa og.  Anten rensar du medan du plukkar, ellers gjer du det når du kjem inn. Eg anbefaler uansett å skylla slik at evt insekt og slikt dett ut. Grovhakk om du vil, men heile greia blir jo stavmixa seinare. So gjer du slik:


  • Hakk lauk, blank den litt i olje. Press evt eit kvitlaukfedd i også.
  • Ha i neslene, la dei falla saman.
  • Hell på buljong/kraft/vatn til ynskt mengd suppa. 
  • Ha eventuelt i ei kokt potet for tjukning.
  • Kok i 10 minutt-ish, til neslene er heilt møre. Stavmiks heile greia.
  • Hell i ein dæsj med hmjølk/fløyte/rømme/kremfresh og varm opp litt. 
  • Smak til med salt og pepar.


Suppa kan ein servera med posjert egg, som på biletet under. Eller med sprøsteikt bacon. Brød til hvis ein vil ha det, eller ein kan rett og slett ha mykje mindre vatn i suppa, berre fløyte/rømme/kremfresh. Då kan den bli ein flott stuing som tilbehør til noko anna. Dersom ein ikkje orkar å plukka nok nesler kan du spe på med spinat.



 Det er dei nye skota på våren kan etast, men dersom ein er flink og "stussar" neslene sine ofte kan ein plukka nye skot heile sommaren gjennom seiest det, og på internetten las eg om ei som pleier å forvella nesler og frysa dei i klumpar på storleik med tennisballar. Kvar tennisball blir suppe nok til to personar. Me må berre eta litt hjort ut av frysen so det blir plass, og so skal eg sporenstreks gå i gong med plukkinga!


Eigentleg ville eg kalla dette innlegget Neslekjærleik, for det var so deilig eit ordspel. Men det er litt frekt, for eg har ikkje kome det sjølv - det var tittelen i det nokså nye matmagasinet til Aftenposten: Mat fra Norge. I det siste nummeret der står det litt om brennenesler. Okei lesnad, men ikkje like spanande som Annemarta Borgen skriv!

Ein annan neslerett. Nesler kan brukast omlag alle stader der ein bruker spinat. Med utgongspunkt i denne oppskrifta på ravioli med spinat laga me ravioli fylt med brennenesler og fersk mozzarella. Det var fyrste gong me laga ravioli, og deigein blei litt hard. Men det var utruleg godt, og eit retteleg festmåltid!


Lat meg presentera: brennenesle- og mozzarellafylt ravioli, salviesmør, laks og røresteikte grønnsaker.