søndag 20. desember 2009

Sylte, etter Schönberg Erken. Kommentert av far.


1 grisehode
1 teskje pepper *
1 -- salt
1 -- revet løk
1/2 -- allehånde
1/2-- nellik
1/2 -- ingefær

Det utvannede hode settes over varmen i kokende, salte vann med svoren ned, koker 1 time. Hodet tas op, og svoren skjæres forsiktig fra ca. 1 finger tykk; den legges straks med svorsiden ned utover et klæde, som er oppvridd i varmt vann og lagt i et stort rundt fat. Hodet koker i midlertidvidere, nu med bensiden ned, i ca. 2 timer. Tas op, skjæres fra benene, og kjøttet skjæres op i tynne skiver. Fett og magert legges lagvis på svoren, krydderiene strøes imellem, tilstrekkelig kokt fleskesvor legges tett sammen omkring sylten, syes, knyttes for begge ender. Sylten koker 1/2 time i kraften, legges straks i pressen og står i denne til næste dag.

Da har man ferdig en kokt, kold lake av 1 l salt, 8 l vann. Sylten legges heri med klædet på; efter en ukes forløp er den passe salt til å brukes. La den ikke fryse. Om man benytter løk eller ei, er en smakssak. ** Klædet beholdes på, forat sylten ikke skal bli for salt. Fryser sylten, går den lett itu.

Enkelte bruker kokt kalvekjøtt*** i sylten; det blir en smakssak. Jeg synes den er bedre uten; grisetungen koker med, flåes, skjæres i skiver og legges i sylten. Kraften som hodet er kokt i, benyttes til s l a k t e s u p p e.**** Denne lages som svineryggsuppe.



* Alt for lite, seier pappa. 1-1,5 ss av krydderia i staden. I tillegg er det kansekj 1-2 posar gelatinpulver blanda i. Og eg fekk strø 1-2 ss av blandinga over kvart lag kjøt og feitt.
** Bruker du lauk? spurde eg pappa. Han trudde kanskje at han hadde gjort det ein gong, men han pleier ikkje det altså.
*** Pappa bruker kyllingfiletar som får koka med ei stund. I dag hadde han kokt 4 filetar, men det vart for mykje.
**** Nei, sa pappa. Da e ikkje so godt med suppa av hovekrafto, da smaka for mykje gris.

lørdag 21. november 2009

Salte lepper og stilig snacks




Den fyrste posten i bloggen om å laga mat på ein juksete måte er her no. Den handlar om rista graskarkjerner, salte lepper og eit kutt i tommelen. Eg er diverre ein stakkarsleg matfotograf, og ikkje veit eg om det eg skriv blir noko bra heller. Me får sjå!

Me spaserte i byen for ei stund sidan, og stakk ein tur innom Asiamat i fjordgata. Det er altso ein fest å gå i slike butikkar - å sjå på dei artige etikettane, grønsakene, søtsakene... Eg drøymer om krydder, konsistensar og rare frosne fiskar, men studielånet set grenser for kor mykje ein faktisk kan kjøpa fordi det er moro. I dag var me edruelege, og i leopardveska hadde me med oss eit lite graskar av øgleliknande, grøn type og ein pose Kaan Lieng Seasoning Mix for dagens middag. Ferske udon-nudlar frå Japan skulle laga middagen passe fusion-retta. Soyasaus høyrer til basisvarene ein alltid må ha i hus. Det er ikkje suppa eg skal skriva om sjølv om pulveret spreidde seg i heile rommet og fekk og til å nysa då me opna pusen og den ferdige suppa var sterk og deilig. Det er heller ikkje at det var bra me hadde scampi i frysen eg skal skriva, men om detta: Kor utruleg tilfredsstillande det er at sjølv "avfallaet" av middasgsgrønsaken blir nyttig og deilig.


HER fann eg instruksjonane eg trengte (hjå Vaffelhjerte fann eg ein annan, ovnssteikt variant som eg kan prøva når me har fått steikeovn med undervarme).

EG GJORDE DET SLIK:
Tok ut kjerner og graps ut av graskaret, pilla av so mykje av grapset som mogleg (reine frø) og tørka dei med matpapir.
La dei semi-tørre kjernene i ei steikepanne, og tørka dei forsiktig på svak varme.

Malte litt i underkant av ein halv dl maldonsalt (fin på det i dag, ja!) med ei pittelita klype pimenton picante (mitt favoritt paprikapulver frå sommareferien i spania) i morter, og hadde i panna. Blanda godt med tresleiv.

Guffa opp varmen på panna (full guff), og rørte heile tida til kjernane var tørre og salte og hadde poppa seg litt ut på ein måte.