søndag 22. februar 2015

onsdag 18. februar 2015

Kjøttfritt, improvisert


Alt tilseier at det er bra med vegetarmat innimellom. Kjøttfri måndag er det mange som har - men me er ikkje so systematiske av oss. Dagens kjøttfrie rett var inspirert av noko deilig ris eg fekk på yogakurs ein gong, samt det me hadde i kjøleskapet.

Eg deler ikkje dette fordi det vart ein so fantastisk unik rett at DETTE og nettopp DETTE bør alle prøva - men fordi det var ein improvisasjon som funka. Avogtil treng ein ikkje laga rettar som har eit namn og ein fast framgongsmåte. Det fører til at ein iblant går på trynet, av og til lagar art by accident og av ogtil, som i dag, lagar ein mettande middag med gode smakar. Ikkje meir enn det, men heller ikkje mindre. 

Krydderris med søtpotet og kikerter

Risen
Finhakka sjalottlauk
Ein liten neve rosiner
Raust med gurkemeie og malt koriander
2-4 kardemommebelgar (heile)

Surr alt i litt olje

Ha i 1-2 dl ris, vatn til det dekker. 
La surre til risen er mør og vatnet vekke (vanleg riskoking med andre ord)

Skrell 2-4 små søtpoteter og skjær i små bitar.
Ta ein boks med kikerter (elle eit glas heimekokte), skyll
Finhakk ein liten snei ingefær

Kok alt i safta av ei (veldig saftig) appelsin + litt vatn slik at væska so vidt dekker. 

Grovhakk 2-3 stenglar vårlauk og ha i på slutten slik at dei framleis er litt sprø.

Smak til både ris og grønsaker med salt, peppar - og evt anna krydder ein måtte ynskje seg. 

PS, Telefonen min tar styggare bilete enn nokon gong. Det er nesten so eg burde gjere ei greie ut av å ta stygge bilde i bloggen.  Litt motstraum, lzm.

torsdag 1. januar 2015

Soff gottinår del 2: Dessert

Riskrem, moltekrem, karamellpudding? I år var favorittdesserten, både på julafta og nyttårsafta ein gamal travar; fruktsalat. Høyres det litt stusseleg ut? Åneida. Fruktsalat er like frisk som søt, og aldeles nydeleg. Mamma stod for fruktsalaten på julafta, pappa hadde kokt krydderlaken og eg lot meg skamlaust inspirere då me inviterte til nyttårsfeiring veka etter. Det einaste som er min eigen idè i denne desserten er dæsjen med marsala i kremen - men det må eg innrømma at eg synes var ein genistrek.

Fruktvalget og den gode kryddersmaken i denne salaten gjer den deilig julete syns eg, og som fruktsalatar flest kan den varierast i det uendelege. Det meste av frukt (og bær!) kan jo strengt tatt brukast, ein må berre lika det og kanskje ha ein liten tanke på kva frukter som er tørrare og saftigare for å ikkje få ein altfor tørr eller altfor rennande fruktsalat.


Krydderlake
Eit par dl vatn, omlag ein dl sukker, 2-3 heile stjerneanis, 2-3 kanelstenger, 1 vaniljestang kokast inn til litt seig, deilig sirup. Smak til undervegs i kokinga om krydderbalansen er god. Eg tok ut stjerneanisen ganske raskt då den vart ganske dominerande - og eg kan styra meg for dominerande stjerneanis.
La laken kjøla seg ned og lag fruktsalaten.

Krydra & eksotisk fruktsalat
Til 10 porsjonar (ein porsjon= eit par dl) brukte eg:
1 stort eple, av den friske sorten
1 stor, søt og mjuk pære
4 kiwi
1 mango
1 honningmelon
Safta av en liten, litt inntørka lime
Eit par ss mango condiment frå Oliviers

Eg delte alt unntatt melonen i små bitar, omlag like store.
Før jul hadde eg investert i eit kulejern, og det brukte eg til å lage fine halvkuler av melonen. Denne kan med fordel lagast dagen før servering, so alle dei gode smakane får sett seg.

Bland alt og la stå kjølig.

Råkrem med marsala
Pisk lys og tjukk eggedosis av 3 eggeplommer og 3 ss sukker, ha i ein dæsj marsala til slutt. I ein annan bolle, pisk krem av eit par dl kremføyte. Bland dei to kremane godt saman.

Server, anten i ei stor skål med kremen på sida eller i porsjonsskåler. Motta folkets hyllest.

Soff gottinår, nyta mi!



Me bestemte oss for å invitera nokre vener og feira nyttår. Og me bestemte oss for å steika ein heil kalkun. Det hadde me jo aldri gjort før, so det måtte då gå bra. Og det gjekk faktisk so bra at den eine gjesten meinte det var det beste kalkunmåltidet han hadde smakt. Hurra!

I intervju med ordentlege kokkar om kva tips og råd dei vil gje for å lukkast på kjøkenet seier dei ofte at det er lurt å ha alt klart på førehand og rydda undervegs. Det har eg knapt gjort før i heile mitt liv, men når ein legg opp til middag & dessert for 7 personar samtidig som ein skal pakka ut av to koffertar, vaska heile leiligheita og vera med ein baby som ikkje synes det er naudsynt å sova lenger enn 20 minutt i slengen - då har ein ikkje anna val enn å vera godt førebudd.

So heile dagen vart delt inn i førebuings-, rydde-, luftetur-, og fullføringsfasar. Og det gjekk som ei kula! Det einaste eg ikkje rakk var å vaska håret, men det gjorde ikkjo so mykje. Sidan maten var klargjort og førebudd over fleire rundar hadde eg også fått vaska opp og rydda undervegs, so då gjestene kom var det faktisk ryddig på kjøkenbenken bortsett frå eit par ting som måtte gjerast ferdig rett før servering.
Og midt på benken: Ein stor, flott kalkun.


Kalkun:
Kalkunen, frossen, vart kjøpt inn 21. desember, og lagt inn i det kaldaste kjøleskapet vårt for å tina sakte der og vere klar til nyttår ei veke etter.  Me visste ikkje kor mange me kom til å bli, max 10 trudde me, so eg kjøpte ein fugl på nesten 8 kilo.

Då me kom til Trondheim att dagen før dagen tok me fuglen ut og sjekka om den passa i steikeomnen: Det gjorde den. Puh.
Inspirert av Nigella la me heile greia i ein balje over natta og fylte balja med ein snedig lake. Me mangla det meste av det Nigella sa me skulle bruka, so Henningen laga sin eigen vri: Masse salt, mange halve klementiner, anis, nellik, kanelstang - og eit par desiliter ublanda gløgg.
Laken skal visstnok gjera kalkunen både saftig og smaksrik - men eg er usikker på om det er nok med berre ei natt.

Eg hadde lese masse om korleis ein kan unngå at fuglen blir tørr, og testa ut eit par tips.
Fyrst: bardering. Eg løsna skinnet over brystet og lirka inn eit lag bacon.
Deretter stappa eg fuglen med 10 halve klementiner.
Tilslutt la me fuglen i langpanne, krydra, og la eit kjempestykke smør* på toppen. Oppå la eg ein fuktig kjøkenhandduk før eg helte appelsinjus i forma og ein liten boks øl over heile greia.

Poenget med handduken hadde eg lese om på internettet. Den skulle halda fuglen fuktig og hindra at toppen, brystet blir tørt før låra er ferdig. Duken skulle haldast fuktig ved jamnleg ausing, men me gløymde ut å ausa mot slutten, so den vart ganske tørr. Under var skinnet brunt og crispy.

Funka desse triksa? Tja. Smaken var fabelaktig, men kjøtet vart litt tørt her og der likevel. Men det gjorde ingenting, for me hadde nok av saus. Og for ein saus!

Saus:
Kvelden før kokte me kraft på innmaten som låg i ein pose inne i fuglen: hjarte, krås og lever.
Neste dag hakka eg opp masse champignon, steika og blanda i. Då me tok ut fuglen blanda me i sjya frå langpanna. Rett før servering kokte me sausen opp og lot den småkoka i 5 minutt, før me hadde i fløyte og masse grovhakka bladpersille. Smakte til med salt og pepper.
Det blei omlag ei liter saus, feit og lekker. Og dødsgod.

Søtpotetmos:
Søtpoteter, 5 vanlege poteter, 3 lange gulrøtter. Eg skrella og delte opp grønsakene på morgonen, og lot dei ligga i vatn til koking. Ein time før gjestene skulle koma kokte me dei til dei var so møre at dei (i alle fall søtpoteten) nesten gjekk i oppløysing. Då helte me av vatnet og lot det dampa nesten tørt før eg moste med smør* og fløyte. For ein glatt konsistens avslutta eg med ein runde med stavmiksaren.

Rosenkål med dijon:
Denne rosenkåloppskrifta er ein schlager frå Debbie (signe deg, Debbie!) på Smitten kitchen. Rosenkålen vart reinsa og steikt om morgonen. Like før servering blanka  Henningen ein finhakka sjalottlauk og blanda med sennep, creme fraiche og kvitvin til ein saus. Rosenkålen kom opp i sausen og fekk eit kjapt oppkok.

Tranebærsyltetøy:
Eg såg posen med ferske tranebær på meny då eg handla inn, og slang den med. Det skal jo trass alt vere "cranberry sauce" med til ein trad amerikansk kalkunmiddag! Ved litt søking på nett oppdaga eg at sausen er meir syltetøy enn saus, so eg kallar den for det. Igjen var det favorittamerikanaren min (i bloggverda i alle fall) som stod for inspirasjonen, men eg fulgte ikkje oppskrifta slavisk. I staden hadde eg posen med ferske bær i ei gryte og kokte opp i lag med 4-5 grovhakka fiken, eit par spiseskeier brunsukker og ein dæsj marsala (italiensk dessertvin eg har lært om frå Nigella). Det fekk småkoka i omlag 25 minutt.

* Da einaste so e ber`enn smør er meira smør.
Arne Brimi

Tips: Krønsj

Avogtil trengs det litt krønsj. I dessertar til dømes, kan krønsjet vera hakka nøtter eller krokan. I salatar eller supper; krutongar, hakka nøtter. I ein bisarr tradisjon frå Grim skule i Kristiansand er det paprikachips som lagar krønsj. Inni ein loff. Grim er kanskje nett riktig ord….

Henningen og eg har oppdaga ein ny type krønsj, som me likar veldig godt: gigantmais. Dei er puffa, salta kjempestore maiskorn som eg har sett både i nøttefabrikken sin lausvektstand på rema og i ein eigen pose.

I november køyrde me eit par temaveker i heimen, fiskeveke som eg har skrive om i bloggen og vegetar/suppeveke som eg hadde tenkt å skriva om, men ikkje gjorde. Blant suppene me laga då var ei sellerisuppe og ei gylden blomkålsuppe, og begge fekk eit løft av å bli servert med ein neve gigantmais oppå.

I dag er ein sånn dag då det føles som eg aldri skal bli svolten att etter jula, men eg vart likevel litt fysen i kveld. Då varma eg opp resten av gårsdagens søtpotetmos (med gulrot og potet) og strødde mais over. Og voila! Eit deilig måltid med god smak - og krønsj.

Fotogent? Neppe. Men godt.