tirsdag 19. juni 2012

Middaglaging minutt for minutt - eit realitykonsept

Liveblogging! Noja, kanskje ikkje heilt, men det er i alle fall skrive undervegs. Klokka er 17.00, Henning er på veg heim og han har kjøpt steinbitfilet.

Eg har konsultert med kjøleskapet og internetten, og funne ut at eg skal steika den, moglegeins med pankosmular og i alle fall med masse krydder. So skal eg laga ein saus/stuing med sider, sennep og spinat. Og sitrontimian, sidan eg har ei stor plante eg knapt har brukt.

Men aller fyrst skal eg rydda kjøkenet dødsfort.

17.14. Okei, no er oppvaskmaskina tømt og fylt igjen, benken er rydda, og eg må berre tørka over benkeplata før eg går i gong med å reinsa spinat.






17.22. Henning er på bussen, og eg oppdagar at spinaten er frossen. Interessant.


17.32. Eg tok feil, Henning kom heim tidlegare enn eg trudde. Spinaten er ferdig reinsa, fiskefiletane er skylt og eg må ta stilling til kva eg skal gjere med resten av dei grøne på biletet eg tok pre-spinatrens.


17.35. Pepper, cayennepepper, paprika, køfteblanding og ein dæsj gurkemeie for the fun of it. Og panko-brødsmular. 

17.51
Broccoli, vårløk og spinat er surra i sennep og sider. Dei er møre og straks ferdige. Fisken derimot, som er steikt for kort på for lav varme sånn at pankosmulane kun er marinert i olje og ikkje blitt brune, treng å stå litt lenger i omnen før den er klar til å etast. 




18.00 No byrjer Dagsnytt 18. Eg er so svolten at eg er rastlaus. 

18.26 Takk for mat. Det var litt godt, men eg hadde ikkje hjartet heilt med då eg steikte fisken. Det tek eg sjølvkritikk for. No skal me drikka kaffi og høyra resten av Dagsnytt 18. 

Over og ut. 

mandag 18. juni 2012

Jordbærsalsa og hanenebb - bursdagsfiesta for to!

Jordbær til kjøt? JATAKK!

Verdas finaste fyr fylte år, og eg laga ein middag til han. Planen var å overraska han med noko enkelt men likevel besnærande deilig, og eg må ubeskjedent informera: Det klarte eg.

Måltidet var lettare inspirert av Frida, ein meksikansk restaurant i fjordgata der me åt for ikkje so lenge sidan. Der fekk me perfekt grilla kjøt med deilig tilbehør, blant anna Pico de Gallo (som betyr hanenebb, men som er ein frisk og deilig salsa med tomater, lauk og koriander) og ein jordbær- og habanerosalsa. Den siste var skuffande smaklaus, men eg var hekta på ideen. Eg søkte litt rundt omkring på internett og i "urtehagen", og kom fram til en suksessformel som står under.

Jordbær til kjøt kan kanskje verka litt rart, og eg har aldri tenkt på det før den nemnde salsaen kom på bordet. Men saman med Hanenebbsalsaen gjekk det heile opp i ei høgare eining når kjøtet er ein biff, fyrst bråsteikt på so høg varme som mogleg i grillpanna, og sidan berre varma so vidt i steikeomnen på 180 grader til den blir rosa som over. Men no føregrip eg. Fyrst må salsaane lagast, for dei treng å stå! Sidan steikte eg kjøtet og medan det stod i omnen steikte eg quesedillas i panna. Heile måltidet vart vanvittig dødsgodt, og eg skal laga jordbær-, mynte- og chilisalsa i heile sommar.






Jordbær- og chilisalsa
  • 1 korg jordbær
  • 1/2 - 1 chili. Kun motet set grenser her. 
  • ein neve mynteblad
  • ein litt mindre neve basilikum
  • ein dæsj olivenolje
  • safta av ein halv lime
  • nykverna pepper

Rens og del opp jordbær. Fjern frøa, og hakk chili. Strimle urtene. Bland alt, ha over litt olje. Smak til med lime og nykverna pepar. La stå ei før servering stund so smakane får sett seg!
Det er forresten ikkje sant at det kun er motet som set grenser for chilimengder. Ein vil jo helst kjenna jordbærsmaken og! Difor er det kanskje nok med ein halv chili, av den spisse lange, raude typen.



Pico de Gallo - Hanenebbsalsa
  • 4-5 tomater
  • 1/2 - 1 raudlauk
  • ei halv potte koriander
  • 1/2- 1 chili
  • safta av ein halv lime
  • pepar

Del tomatene og ta ut innmaten. Hvis ikkje kan det bli alt for mykje væske i salsaen. Kutt tomater og lauk i fine små terningar, hakk opp koriander og chili. Bland alt saman, press limen over, unngå steinar. Smak til med limesaft og pepar. La stå.

Mengdene i begge salsaane er forresten rettleiande. Det var omlag dette eg brukte, men det riktige er sjølvsagt å smaka seg fram.



Quesedillas

  • Legg ei lefsa i panna. Smør evt litt smør på den sida du legg ned hvis du vil vera litt ekstra dekadent. Dryss ost oppå.  Eg har grillpanne som eg lagar dei i, men det skulle gå bra i vanleg steikepanne og. 
  • Legg ei anna lefsa over osten. Trykk godt ned. Ha eventuelt smør på. 
  • Snu og steik den øverste og. Tid? Varme? Prøv deg fram. 
  • Skjær lefsene i trekantar i høveleg storleik. Repeter prosessen til du synes det er nok, eller til det er tomt for lefser og ost. 
  • Nam.

tirsdag 5. juni 2012

Ein liten kveldsrett

Eg elskar uttrykket "liten kveldsrett". Det står både her og der, men kanskje helst i gamle kokebøker? Eg bruker det i alle fall so ofte som eg kan. I går kveld laga eg ein slik liten kveldsrett.

Gojee.com er ei praktisk side på nettet. Der kan ein skrive inn ei ingrediens ein har lyst på (eller har i hus), og so kjem sida med flotte forslag i bilete og tekst. I går hadde eg nokre kamskjell, og då nettsida kom med forslag fall eg for dette:



Hakk opp eit kvitlauksfedd og blader frå nokre kvistar fersk rosmarin. Steik dei litt i olje til dei lukter deilig.

Ha i ein boks hakka tomater, og la sausen småkoka/bobla/syda til den blir tjukkare og smakane får sett seg. Smak til med salt og eventuelt sukker (eg bruker rosmarinsukker).


Tørk av kamskjella, salte og pepre dei. La dei ligga i sausen og bli kokt pittelitt. Ta dei ut, auk varmen og skubb sausen til side. Ha evt litt olje i den tomme delen, og steik kamskjella raskt. 


Me var berre litt svoltne, so me hadde ikkje noko til. I bloggen der eg fann oppskrifta (lenke over) serverte dei med quinoa.

Til og med GARNITYR!


Fjøsfestivalens Badstovesnute for Dugnadsfolk


En Suppe, kaldet paa Norsk Brændesnude

Det kokes en god sterk buljongsuppe med gulrøtter, persillerøtter og sellerirøtter skåret i terninger, noe syre og kjørvel og litt mel og smør. Denne suppen kokes inntil den er ferdig. I forveien har man kokte en utvannet røket oksekjøttpølse godt mør og skåret den i slike terninger som røttene sammen med noen tørkede epler skåret i strimler. Litt vineddik og sukker has på suppen. Når den nå har fått et opkkok, er den klar til anrettelse. 

For tida les eg eit praktverk av Henry Notaker, utgjeve i samband med OL i -94: Ganens Makt – Norsk
kokekunst og matkultur gjennom tusen år. Det er både artig og lærerikt. Eg har kome til 1850-talet, og so lang har det meste vore for kuriositetar å rekne, eller direkte traurig. Sild og velling? Kuriøst, men ikkje veldig freistande!

Boka inneheld mest fakta og historie, men også oppskrifter, sjølv om dei fleste er so lite detaljerte at dei er meir som antydande framgongsmåter å rekna. Og faktisk måtte eg lesa heilt fram til 1783 før eg fann ei oppskrift eg hadde lyst til å prøva, den over attgjevne Brændesnute, frå ei kokebok utgjeve i København av «spisemesteren ved St. Hans Hospital, Carl Müller. 

Den ville eg laga! Og eit passande høve baud seg raskt, då verdas finaste festival hadde dugnad kun eit par dagar seinare. Eit solid arbeidslag støypte fundament til badstova i fossen, og eg såg mitt snitt til å koka dei ei like solid dugnadssup til gjengen. 

Før kokinga gjorde eg litt research i andre kokebøker eg har for å samanlikna oppskrifter.  Henriette Schønberg Erken har kålrabi, potet og persille (ikkje -rot) i snuten sin. Tom Victor Gausdal har byggryn, neper og timian. Eg ville vera mest tru mot 1783- varianten, byta berre ut tørka eple med eit friskt eit, og hadde i øl sidan eg ikkje visste om buljongen eg hadde kunne kvalifiseras som «god». For 6 vaksne, herav 5 svoltne dugnadsarbeidarar og den siste ein berre litt svolten kokk vart det då slik:

Fjøsfestivalens Badstovesnute for Dugnadsfolk
7 mellomstore gulrøtter
1 sellerirotknoll
1 pk persillerot
3 ss smør
3 ss kveitemjøl
3,3 dl øl (ein liten boks), evt litt mindre
ca 2 dl vatn
2 stk vossakorv
1 eple
1 bunt frisk kjørvel



Eg byrja med å smelte smøret i ei stor gryte medan eg hakka opp røttene. Det er jo ofte eit poeng at slike grønsaksterningar skal vera so små og so like som mogleg - men det gidd ikkje eg. Eg forsøker å få dei omlag jamnstore so dei skal bli omlag like kokte, men det får då vera grenser på pirkearbeid! 

Røttene fekk surra i smøret, so dryssa eg mjølet over og rørte rundt so grønsakene vart dekt. 

Deretter hadde eg over ein liten boks øl og omlag 2 liter vatn og lot det småkoka til grønsakene vart møre. 

Pølsene skar eg i bitar og lot trekka med i omlag 20 minutt. Mot slutten skar eg eit eple i terningar  og hakka opp kjørvelbunten og rørte inn. 

Når so arbeidslaget kom frå skogen var suppa klar til servering, med flatbrød frå Rørosbakeriet og erterbrød til. Erterbrød har eg ikkje smaka før, men Henry Notaker skriv om det stadig vekk. Det er eit flatbrød baka på malte erter (ertemjøl). Ertesmaken er framtredande, og det gjekk på magisk vis utruleg godt saman med suppa! Gudbrandsdølen i selskapet var den einaste som hadde kjennskap til erterbrød frå før. 


Kjekke karar med breie ryggar. 
Eit godt, bondsk langbord.


Tilsmaking er viktig. Posering likæns.