lørdag 19. mars 2011

His Chili Challenge



Desse fine chiliane ligg på kjøkenbordet og freistar. Me veit ikkje heilt kva type chili dei er, det stod ikkje på pakken, men me lurer litt på om det kan vere Habanero.Torgrim Eggen hevdar i den fabelaktige boka Farlig godt at moden habanero er gul eller oransje, ikkje raud, men wikilinken og eit kjapt biletsøk på google tyder på at det godt kan vera habanero me har på bordet. Og då gidd eg ikkje gjera meir research for i dag.

Habanero eller ikkje - ein chili challenge for framtida blir å læra seg å kjenna att ulike chilitypar slik at me veit akkurat kva type som er bra til kva mat. Men det blir seinare! Dagens historie byrjer ved kjøkenbordet medan me sat og åt formiddagsmat, og det er sambuar som er hovudpersonen.



"Åh, no fikk æ lyst til å skjær tynne, tynne skiva av den her og spis med nåkka" sa han, med blikket på den freistande raude frukta som låg og lyste på bordet. Farleg og sterk innimellom trygg og tam fårepølse og kvitost av aller billegaste og kjipaste type.



Som tenkt, som gjort; småe sneiar av chilien, steikt med jarlsbergsrestar i strimlar, steikt på panna ei lita stund til osten var smelta og blitt pittelitt crispy.



Utfordraren var nøgd, eg og fekk smaka, og det vart ein deilig chilismak. Ein smak som kitlar og terger, hisser opp og freistar til meir - men som ein kanskje likevel bør vere litt forsiktig med.

Neste chili challenge? Salsa kanskje, sånn at me kan dansa slik Torgrim Eggen snakkar om?

Det er så lett!

Og godt! Og ikkje så veldig usunt!



Vaniljekesam, halvtinte rips og eit dryss sukker av valfritt storleik. Topp!

torsdag 17. mars 2011

Siger til sago?

Her om dagen var eg innom Bunnpris Tyholt, ein gourmet-variant av den kjedelege kjeda. Gourmet og gourmet, fru blom! Det kan jo ikkje samanlikna seg med til dømes Jacobs på Holtet som eg berre har besøkt ein gong men som eg drøymer om koma tilbake til ein dag, men det er ikkje så verst.

Og der, på hylla under heile byggryn (som eg skulle ha), stod dei: Små pakkar med SAGOGRYN. Og ein fekk bli med meg heim, for eg har nemleg lest i media at sagogryn er på full fart inn i gløymeboka og dimed ut av butikkhyllene.

Eg har nokre vage barndomsminer om sagosuppa, eg trur det var som dessert etter lettsalta torsk ein sjeldan gong i blant. Stort sett var det mjelkesup som fekk vera dessertfølget etter fisken, men eg kan hugsa at det har vore sagosup og.

So eg googla, forkasta oppskrifta og kokte opp gryn, vatn og hushaldningssaft. Etter ein halvtime med småkoking var gryna klare, so eg helte opp i ei skål og gjekk tilbake til Star Wars Episode 6: Return of the Jedi.
Medan Ewokar og motstandsstyrkar slåss i skogen på Endor sat eg i sofakroken og tenkte: Sagosup, din retro raring. Tenk å eta noko som består av stivelse og saft!

Eg skal ikkje svikta deg, Sago. Men neste gong blir det pudding.

torsdag 3. mars 2011

Ei rekke samanfallande hendingar

Rett etter at vidunderlege Smitten Kitchen la ut oppskrift på sitron og olivenolje-pasta skulle han som ikkje toler sitroner til Berlin for helga, og eg tenkte:DET ER PÅ TIDE MED SITRON I MIDDAGEN!



Og jammen hadde ikkje Bunnpris byrja med noko nytt: Sitroner i nett til kroner 6.40. (Er ikkje det latterleg billeg? Korleis går det an?)
So det kjøpte eg, saman med ein pose ost. Åh, eg veit at det sannsynlegvis er noko kødd med den osten og (for ikkje å snakka om kor lite den kan samanliknast med fersk eller fancyost), men eg går for juksemat, gjer eg ikkje?




La meg presentera: Eit lite mettande, næringsmessig ikkje akkurat fullverdig, kvitt, mjukt, surt og aldeles fabelaktig måltid. Still inn kvitbalansen, baby!


Og er ein heime aleine, då kan ein gjera nett so ein vil.

onsdag 2. mars 2011

Det som tel

Det er ikkje utsjånaden det kjem an på, er det vel?



Dei fleste saker har mange sider - og sånn er det også med maten. Kva side ein legg mest vekt på varierer. Skal det gå kjapt? Skal det vere fettfattig/lavkarbo/gi-whatever? Skal det smaka så godt at ein blir litt kåt av det? Eller skal det vera billig? Vegansk? Økologisk bærekraftig?

Det går ikkje an å sei at denna middagen var særleg estetisk, men her er eit par supre grunnar for å laga den (og ha den til middag to dagar på rad):
Sunt
Smakfullt
Billig
og med dei riktige valga kan den bli ganske bærekraftig!

Konseptet er velprøvd og gamalt, og kan nesten ikkje slå feil, og her er "oppskrift":

Lauk, kvitlauk, chili (og knuste korianderfrø) surra i olje. Gurot, selleri, potet i bitar, ha i. Kokte kikerter. Kjøt? Det er ikkje naudsynt, men sidan me hadde ein kyllingfilet delte eg opp den.
Og so, det magiske trikset: Garam Masala-paste med kanel og ingefær, eit par-tre teskeier var nok for oss.


Med heimekokte kikerter og basicgrønsaker blir det billig og sunt.
Og det kan jo passa bra til tider!