Myntetilstand

Eg er ikkje heilt sikker på det etymologiske opphavet til det engelske uttrykket "mint condition", men eg sovidt eg har fått med meg tyder det at noko er i tipp topp stand, og blir brukt i til dømes annonser som skal selga bruktbil. Som den seriøse bloggar eg er, måtte eg gjera litt research på guugel:

The term "mint" as an adjective was coined (no pun intended) by numismatists to indicate that a coin looked as if it had just been minted. Other collectors quickly adopted the term. Unlike terms such as "good" or "excellent" which could mean different things to different people, "mint" has a very precise meaning. An object described as in "MINT CONDITION" means, literally, that the item looks as if it just came off the assembly line in the factory; that there is not a single defect of any kind in the product. It is in the BEST possible condition a product can possibly be in.


Nettopp.

Denne veka er eg vikar i ein barnehage frå måndag til fredag. Det er lenge sidan eg har jobba sopass lenge i barnehage, og ikkje minst stått opp so tidleg, men det var faktisk måndagen som var verst! Då eg kom heim etter 8 timar med utestemme inne, utetid i litt for kalde støvlar og to fulle bussar som strauk forbi medan eg venta på å få koma meg heim - då var eg i alt anna enn mint condition. Humøret var bra, for barnehagen er storvegs, men restn stod det heller slapt til med.

Då er det berre ein ting å gjere: slenge seg på sofaen, få ostesmørbrød til middag og høyra på lydbok.

Og no er det på tide å introdusera MYNTEN!

Etter nokre timar på sofaen vart eg nemleg ordentleg godtesjuk/fysen/snavlesjuk, og tok eit kjøleskapsraid, sjølv om eg trudde at eg visste kva som var der inne. Det visste eg tydelegvis ikkje!

Øvst i grønsaksskuffa fann eg nemleg ein bukett med mynte. Det er ikkje alltid eg er like flink til å etterleva FIFU, Fyrst Inn Fyrst UT, - regelen, og brått kan eg finne ting eg hadde gløymd at eg hadde kjøpt. Fine, før friske ting som må brukast UMIDDELBART før dei må kastast, og eg hatar å kasta ting.
 Og då visste eg kva eg skulle gjera.

Eg skulle laga myntekaka, men i staden for å laga den i brødform, som eg pleier, skulle eg sjekka om det funka som muffins. Oppskrifta, som eg har fått frå ein brukar på nettstaden underskog.no, var identisk, og ser slik, ut: 

MYNTEKAKA

75 gram smør, smelta

1 dl mjølk
3 ss hakka mynte
2 egg
2 dl sukker
2 dl kveitemjøl
1,5 ts bakepulver

Og so gjer du slik:

• Set steikeomnen på 175 grader.
• Smelt smør, ha i mjølk og mynte.
• Visp saman egg og sukker
• Hell smør/mjølk/mynte-blandinga inn i eggedosisen
• Bland bakepulver inn i mjølet og vend inn i det våte.
• Hell røra i smurt form, gjerne brødform. 
• Steik kaka i ca 30 minutt, til den har fått ein vakker bul på midten og blitt gylden. 

Smør og mynte. Det lukter fantastisk!

Fine og flott heva muffins. Litt ujamn stoleik, berre.

Eg elskar denne kaka. Den er rask, saftig og deilig. Det kan henda nokon vil synast den er for søt, men då er det fritt fram å redusera sukkermengden. Ein gong me hadde svigers på middagsbesøk kasta eg saman denne kaka medan me rydda av bordet, laga kaffi og trakk bort i salongen (= gjekk 2 meter bort til sofaen). Det vakte åtgaum kan de tru!

Eg nemnde at eg ikkje har laga desse som muffins før, berre som kaka i brødform. Dei funka heilt greit som muffins og, men vart litt for tunge og satte, so eg trur nok eg skal fortsetja å laga denne som KAKA. So kan eg heller tilsetja mynte til den fabelaktige nigella-oppskrifta eg pleier å bruka på muffins.

NAM.