Eg har laga mat og ete mat og kost meg med mat saman med gode vener og familie men eg hadde ikkje lyst å blogga om mat.
Det har vore veker for større tankar, viktigare ord.
Misforstå meg rett, eg meiner ikkje at mat er uviktig i tunge tider. Tvert imot!
Etter å vakna til det grusomme, grusomme talet som lyste frå nyheitsbandet nederst på skjermen laurdag 23.07, for so å tilbringa timar foran tv og dataskjerm, stadig trykkande på "oppdater" - då var det godt å gå på kjøkenet og laga den før omtalte sitronkako.
Det var som terapi då.
Radioen stod på i bakgrunnen medan eg slo saman egg og sukker. Samtalane utover dagen dreide seg stadig austover, mot Oslo, mot Utøya. Men me var saman, me var trygge, og ingen me kjende..... eg orkar ikkje skriva setninga ut.
MEN! Det var ikkje ambivalensen i spennet mellom takksemd for det eg har og medkjensle for dei som brått manglar eg skulle skriva om!
Eg skulle jo skriva om sommar og sitrus -
Men sitrus, ja! Her kjem den, i form av fruktsalat med både synleg og snikande sitrus:
Olivenolje med sitron! Eg er over meg av begeistring, og ikkje so aldeles lite skuffa over at O&co ikkje har utsal i trondheim. Eg kan vurdera postordre - eller få nokon som skal nordover til å ta med ein liten dunk til meg. For dette er eit produket eg ynskjer til skapet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar